Hva må du tenke på når du flytter inn i et hus?

Hvis det er første gangen du flytter inn i en enebolig, er det en rekke ting du bør tenke på nå som husdrømmen har blitt realitet.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Publisert: 7.12.2020

Å flytte fra borettslag eller sameie til et eget hus er en stor overgang. Fra å være tett på naboer hele døgnet, har du i mye større grad et helt bygg for deg selv. Det medfører mye frihet, men med friheten kommer det også ansvar.

Ved å eie hus eller enebolig har du i større grad enn i borettslag og sameie mye mer ansvar for driften av hele bygningen du bor i. Det betyr at det er du som må sjekke at tak, takrenner, pipe, vinduer og elektrisk anlegg er i en forsvarlig stand.

Sjekk tilstanden til huset

Dersom du flytter inn i et eldre hus, kan et fint utgangspunkt være å sjekke takst- eller tilstandsrapporten som fulgte med salgsoppgaven da du kjøpte huset. Det kan gi en indikasjon på hva det haster mest å få ordnet i huset, eller hva det kan lønne seg å holde et ekstra øye på.

Dette ansvaret kommer med en pris: Utskiftningene kan være spesielt kostbare, og behovet kan komme helt ut av det blå. Derfor er behovet for en bufferkonto spesielt stort når du eier hus, og det er desto viktigere at denne bufferkonto har et visst volum.

Les også: Huskeliste for flytting: Gjør flyttingen smartere og enklere

Alternativt bør du ha et rammelån på huset, hvor det er mulig å låne seg opp minst 100 000 kroner dersom det behovet skulle melde seg på kort varsel. Det beste er definitivt å ha disse midlene i en bufferkonto, ettersom den økonomiske situasjonen din kan endre seg på kort tid, noe som i verste fall kan gjøre at banken ikke vil tillate deg å låne opp på rammelånet.

Planlegg utgiftene

I tillegg til en bufferkonto bør du lage et budsjett for å være forberedt på de nye utgiftene. Legg for eksempel til side et beløp tilsvarende hele eller deler av fellesutgiftene du eventuelt betalte der du bodde før, slik at du hele tiden bygger deg opp en buffer. Ved å sette opp et budsjett vil du også ha bredere oversikt over hvilke utgifter som vil dukke opp når, slik at du kan planlegge de økonomiske disposisjonene dine på en fornuftig måte.

Av utgifter som skiller seg markant fra det å bo i borettslag eller sameie, finner vi langt høyere forsikringsutgifter og kommunale avgifter. Ettersom du forsikrer hele bygningsmassen og ikke bare boenheten din når du bor i hus, er det langt dyrere å forsikre huset enn en leilighet. Om huset i tillegg er gammelt, vil dette komme på toppen av den allerede høye forsikringspremien.

Les også: Slik pakker du ved flytting

Kommunale avgifter som eiendomsskatt, avgifter knyttet til vann og renovasjon og lignende, kommer også i tillegg. Disse er bakt inn i fellesutgiftene for borettslag og sameier, og er lette å glemme for nye huseiere. Det varierer dessuten stort fra kommune til kommune og fra avgift til avgift hvor ofte disse avgiftene faktureres. Derfor bør du orientere deg hos kommunen for å få oversikt tidlig over når dette skal betales. Husk å få dette inn i budsjettet ditt.

Skikk og bruk

Selv om du eier ditt eget hus og har langt større avstand til naboer sammenlignet med livet i en blokk eller lignende, må de aller fleste av oss forholde oss til naboer på ett eller annet nivå. Ting du gjør på din egen tomt eller eiendom, kan likevel få konsekvenser for naboer – uansett om det er snakk om støy, saging av trær (eller mangel på sådan), tilgang på vei eller vice versa.

Les også: Flytte selv eller bruke flyttefirma – hva er best?

God kommunikasjon med naboer er ofte den beste medisinen mot konflikter, og man kommer langt med sunn fornuft her i livet. Dersom det skulle bli en konflikt kan man søke bistand hos for eksempel Huseiernes Landsforbund, eller i noen tilfeller benytte seg av juridisk bistand ved hjelp av innboforsikringen.

En god start for å unngå konflikter kan være å sjekke om det finnes en velforening i nabolaget. Disse har ofte demokratisk godkjente vedtekter som regulerer hva som er akseptert og ikke fullt så akseptert adferd hva angår støy, bruk av felles vei eller friområder og lignende.